Svar på spørsmålsrunden – del 1 – om fødselen.

TAKK for mange fine spørsmål! Jeg som trodde jeg ikke kom til å få noen, og her ble det så mange at jeg må dele opp i flere innlegg! Del 2 (om amming, barsel og mammarollen) kommer snart, og del 3 (om meg, Morten og fremtiden) kommer litt etter det igjen

♦ Ble det keisersnitt (siden det står det på bildet)?

Nei, Agnes ble født på den «vanlige» måten. Jeg bare raska sammen en haug med ord som har med fødsel å gjøre for å hjelpe dere litt på vei med spørsmåla

♦ Ble du igangsatt? (siden du gikk på overtid)

Nei, fødselen starta av seg selv.

♦ Hvordan var din opplevelse av å gå over termin?

Litt skuffende siden jeg innbilte meg at jeg kom til å føde før termin. Aner ikke hvorfor, men hadde liksom sett for meg det. Jeg var veldig utålmodig på slutten der, og var så svær og diger at alt var et ork. Men, det var absolutt verdt det til slutt ♥

♦ Hvor mange timer tok fødselen?

Jordmora sa de regna 8 timer. Altså fra jeg ikke fikk sove lenger pga riene og til babyen var ute.

♦ Sa du mye rart under fødselen?

Jeg trodde jeg kom til å banne og sverte når jeg fikk vondt, men det gjorde jeg visst svært lite av. Ble litt artig av den lystgassen så jeg hadde et par rare funderinger underveis, bl.a. lurte jeg på hvordan de gjorde det når de skulle bruke lystgass hos tannlegen siden jeg måtte sitte med den maska så tett i ansiktet. Ble veldig opptatt av det, og måtte på død og liv spørre om det midt i en rie. Ikke så lett å prate under riene, kan du si

♦ Du ble ikke skremt bort fra å få flere barn (mener du sa du kunne gjort dette flere ganger)?

Nei på ingen måte, fødselen var en utrolig flott opplevelse som jeg gjerne gjør igjen. Det ble litt ekstra på slutten av fødselen (mer om det lenger ned), men jordmødrene og barnelegen var veldig flinke til å informere og betrygge oss, så det gikk veldig fint!

♦ Kan du gi en lite miniutgave av fødselshistorien?

OK, skal prøve å gjøre det kort:

Torsdag var vi på overtidskontroll, jeg ble da undersøkt og hadde 2 cm åpning. Jordmora tøyde litt, så riene begynte den kvelden, ca 7 min mellomrom. De holdt på hele kvelden, og jeg trodde det ble fredagsfødsel. Men, riene dabba av til natta, og det var en dritskuffa Sofie som våkna fredagsmorgen, like diger. En time etter at jeg hadde stått opp begynte riene igjen, og holdt på hele dagen, fortsatt med 7 minutter mellom. Ringte til føden fredag ettermiddag, men de sa jeg skulle vente litt til. På fredagskvelden når vi la oss hadde jeg fortsatt vonde rier. Greide omsider å sovne rundt klokka to, men våkna etter 20 minutter av vonde rier, og da var det ikke mulig å sove igjen, så vi ringte føden og de sa vi bare skulle komme – HURRA!

Dro til føden litt før 04 på natta og ble møtt av den snille jordmora som hadde fulgt meg gjennom hele svangerskapet. Ble satt til CTG-registrering og undersøkt. Jeg var i kjempehumør og dansa rundt på undersøkelsesrommet – jeg var SÅ glad for at fødselen endelig var i gang! Like etterpå fikk vi egen fødestue hvor jeg ble introdusert for lystgass – min trofaste venn gjennom hele fødselen, så fantastisk! Lå og supa lystgass og hadde det fint, funderte på epidural men jordmora trodde ikke jeg trengte det, så jeg slo fra meg den tanken. Traska rundt på fødestua, hang litt over prekestol og hadde det igrunnen ganske fint.

På morgenskiftet kom en ny jordmor. Da fikk jeg også prøve badekar som var en utrolig god smertelindring – anbefales! Så var det omsider tid for pressingen, og det var først da det ble skikkelig vondt. Men, lystgassen hjalp meg gjennom det også, nydelig! Det gikk litt sakte, så babyen fikk festa elektroder på hodet for å måle puls. Pulsen hennes gikk etter hvert ganske mye ned ettersom jeg pressa. De fant ut at hun hadde navlestrengen stramt rundt halsen, og måtte derfor ta henne med vakuum for at det skulle gå fortere. Jeg fikk en ekstra jordmor ved siden av meg, og barnelegen kom og gjorde jobben sin. Agnes ble tatt ut av rommet så fort hun var kommet ut, og fikk litt pustehjelp. Morten var med ut sammen med Agnes, og jeg lå igjen og ble vaska og fikk et par sting. Noen minutter senere kom de inn med henne, og jeg fikk henne på brystet. Fine, fine jenta mi ♥ (nå sipper jeg igjen, ja..)

♦ Hva tenkte du når fødselen var over?

«Jeg kan føde ti barn til!» (Ja, man glemmer fort..)

♦ Hvordan syns du selve fødselen var i forhold til forventningene du hadde? Var det bedre/verre enn du hadde trodd?

Jeg grua meg aldri til fødselen, og hadde troa på at dette skulle gå bra. Både mamma og søster har hatt fine fødsler, så jeg regna med at jeg også kom til å ha det. Det var overhodet ikke så vondt som jeg trodde det skulle være. Selvfølgelig, det var jo vondt, men ikke så lenge, og ikke på den måten jeg trodde. Det var mer nåmådutaåkommedegutdadinlilletullejente-vondt..

♦ Følte du umiddelbart tilknytning til Agnes, eller tok det litt tid?

Jeg følte en tilknytning, men kjente at jeg måtte få bruke tid til å bli kjent med henne. Jeg følte jeg kjente henne så godt når hun lå i magen, men når hun kom ut måtte jeg på en måte bli kjent med henne på nytt. Rart, men fint ♥

♦ Hadde du noen smertestillende på fødselen?

Bare lystgass og badekar. Funderte på epidural, men det ble aldri nødvendig. Ba om epidural sånn ca et minutt før babyen kom ut, men barnelegen mente jeg ikke rakk det. Han hadde forsåvidt rett i det..

Hihi, jeg satte neglene i Morten når det ble vondt Sorry…

♦ Synes du at du hadde en god fødselsopplevelse?

Ja, veldig! Selv om det ble litt ekstra dramatikk følte jeg meg alltid godt ivaretatt og var trygg på at de gjorde det som var riktig. Jeg følte meg som en superkvinne etter fødselen, tenk at min kropp hadde greid å bære frem og føde et barn!! Utrolig kult, jeg ble veldig fascinert over hvor godt kroppen fungerte og takla det som foregikk.

♦ Hadde du flinke folk rundt deg så du fikk god støtte?

Ja absolutt. Morten var med hele veien og var en utrolig god støtte; rolig og omtenksom ♥ Jeg hadde også kjempeflinke jordmødre og barnepleiere, så jeg følte meg trygg på alt som foregikk. Ringerike sykehus var en veldig fin plass å føde og å være etter fødselen, kunne gjerne tenke meg å føde der igjen.

♦ Hvordan var det å se fineste Agnes for første gang?

Å, det var så ubeskrivelig nydelig deilig! Måtte studere henne med en gang, og virkelig nyte at lille jenta mi var kommet ut og hadde det bra. Vanskelig å beskrive den følelsen, den var overveldende. Måtte konsentrere meg om å ikke gråte så veldig så jeg fikk sett nøye på lille jenta mi.

Bildet under er tatt noen timer etter fødselen, verdens beste øyeblikk ♥

Sånn, det var spørsmålene som omhandla fødselen. Mange fine spørsmål fra dere, håper dere fikk noe vettugt ut av svarene også. Del 2 kommer nok i morgen!

Nå er det Grey’s Anatomy (nehei, det skal jeg ikke. Dustefotball) og en kopp te til mamsen! Lillejenta sover søtt i senga si, og mannen i huset jobber med familiebudsjettet, så da er det Sofie-tid  Ha en fin kveld!